fredag 19. november 2010

Barndomsminner

Sist jeg var på besøk i barndomsheimen rota jeg rundt i boden til mor....
Lykkelig dro jeg frem kjente og kjære leker, barneservise, bøker og klær
Her er noe av det som ble med hjem
Den lille elefantfamilien har vært med på mange måltider :o)
Ble sentimental og glad på en gang, for så å tenke ut hva gutta mine kan gjenbruke
Tenk nytt liv til mine gamle ting!

Jakke......

....sengetøy og pysjamas - like brukanes i dag!
Bare liten detalj det at jeg bare har gutter....

London bridge is falling down, falling down, falling down......
Flere som hadde denne boka?

Pepperkakegutten som trodde at ingen kunne ta han..

Noen andre som dette vekker barndomsminner hos?  
Ha en fortreffelig helg alle sammen!

mandag 8. november 2010

Vågal tapetsering

Jeg har jo begynt å lukte litt på retrostilen...
og det mangler farger og liv i stua.......
og en gapende nisje etter en igjensnekra døråpning mellom stue og kjøkken trengte noe.....

Dørnisja FØR
Etter å ha blitt eksponert for retrotapeter nesten ukentlig i andregaselleheimen over flere år, hadde jeg modnet og fikk lyst til å tapetsere nisja i stua med retrotapet.
I tillegg til å ha høy terskel for å komme i gang med prosjekter, mangler jeg snekre-, sage- og tapetseringsevner, men heldigvis er andregasellen og jeg på hver vår ende av denne praktiske skalaen, så nylig tok jeg motet til meg og spurte:
"Du atte kunne du ikke komme hjem til meg en dag? ........kanskje ta med litt tapet og sånn stikksag eller hva man nå trenger og hjelpe meg med å tapetsere nisja i stua?".
Snille andregasellen nølte ikke med å stille opp: "Ja! Jeg kan hjelpe deg! Kult!".
Hun lurte på om ikke husbonden min skulle involveres i planene først, men jeg var høyst usikker på hva han skulle synes om retrotapet.
Jeg tok sjansen på tilgivelse fremfor tillatelse.

En drittværsdag satte vi i gang mens husbonden var på jobb. Vel, vi og vi....andregasellen ledet an, mens jeg  i beste fall kunne kalles håndtlanger, kanksje mer riktig å si tilskuer. Er skikkelig bortskjemt med en husbonde som kan det meste, så da blir jeg bra usikker når det kommer til å fikse sånt, men andregasellen satte meg i sving med sparkling og tapetklipping. Litt fort i svingene gikk det, men jeg hadde bare helhetsinntrykket som mål og ikke detaljene.......


Dørnisja ETTER

Fornøyd med det dagen hadde brakt ventet jeg spent på at husbonden skulle komme hjem.
Det første han gjorde var å komme med grøsselyder ved synet av retrotapeten.
Så begynte han å gå arbeidet etter i sømmene....og da er det ikke lurt å ha droppa DETALJENE!
"Hvorfor har du ikke tapetsert helt ned til gulvet?"
"Sofaen skal jo stå foran! Ingen vits i å sløse med tapeten"
"Hva om vi skal selge en dag?!"
Deretter fulgte kommentarer på feste av hyller og mangel på akryl. Jeg hadde mest lyst til å rive ned det hele..

Husbonden satt betenkt i stua en stund, så sukket han og begynte å vandre mellom stua og verkstedet i garasjen. Den ene gangen med målebånd, så med nye planker, så med vater..
Det ble som så mye annet i ekteskapet: et kompromiss. Jeg fikk beholde retrotapeten, mens husbonden fikk sette sitt preg og gjøre detaljene ordentlig.

Nå har roen senket seg i stua og både husfrua og husbonden er riktig så fornøyde med nisja si gett!
Ha en riktig så fin novemberuke folkens!

tirsdag 2. november 2010

Krabbeteppe og Hælloviiin

Tataratatarataaaaaa! Hurra! Jeg nynner fanfare for dette krabbeteppet, ikke fordi det ble vakkert og fint, men fordi jeg faktisk ENDELIG er FERDIG med det! Det var tiltenkt og påbegynt for førstemann - storebror, som nå snart er 6 år (!), men kommer nå heldigvis lillebror på 4 måneder til gode istedet. Stoffvalget hadde vært annerledes i dag, men søren heller, der har dette 90 % ferdige teppe ligget i skapet i 5 år og kunne fint blitt liggende til etter at lillebror hadde forlatt krabbestadiet. Dessuten tror jeg barn elsker masse farger, så da får den interiørmessige estetikken heller vike. Lillebror ser da riktig så fornøyd ut med resultatet!

Dette er flaut og desverre typisk meg - prosjekter som påbegynnes, men ikke fullføres, jeg har alt for mange av dem. Kjøpte inn stoffer til dette teppet mens jeg gikk gravid med storebror og trodde jeg hadde god tid. Sydde i vei, men mistet piffen og motivasjonen når jeg skulle til å kante teppet, og plutselig var storebror alt for stor for et krabbeteppe. Det var en like stor baug å ta det frem igjen, men denne gangen fikk jeg eksperthjelp. Tok det med til tanta mi i helgen som er en sånn årntli quiltedame og vips ble det ferdig på en kveld! Hadde det ikke vært for at vi er i slekt og kjenner hverandre godt, så hadde jeg ikke hatt nerve til å vise det til en quiltedame.

Tante quilt: "Er du sikker på at du ikke skal sprette det opp? bakstykket er litt for lite"
Jeg: "Da bare klipper vi av på forstykket!"
Tante quilt: "Her har du brukt ALT for tykk vatt, det kommer til å bli buklete"
Jeg: "Vi har det gulvkaldt i stua - så tykk vatt er bra!"
Tante quilt: "Det blir ikke så pent her på baksiden altså"
Jeg: "Gjør ikke noe, bare det ser greit ut på avstand og gjør nytte for seg!"
Tror det skar i quiltehjertet hennes å måtte etterfølge mine mange neida-det-er-ikke-så-nøye-bare-det-blir-ferdig!".    

Tilslutt et lite sukk fra meg. Noen andre som ikke er så begeistret for Halloween? Ser ikke så mange andre som har omtalt dette i Blogglandia, så betyr det at dere slipper unna denne pådytta tradisjonen? Trodde jeg skulle la det gå ubemerket hen for storebror, men han visste godt at det var "Hælloviiin" og ble SÅ lei seg for at han gikk glipp av godteri-innsamlings-aksjonen i år. Hva slags merkelig tradisjon er det egentlig? Gå rundt i fæle kostymer og skremme stakkars naboer til å punge ut med godterier (og da er ikke frukt eller twist bra nok, nei!). Huff og huff

tirsdag 26. oktober 2010

Et slag for SLÅPER!

Kokte slåpebær, opprinnelig er de blåsvarte
Slåper? Noen som kjenner til disse bæra? For andre året på rad har vi med kalde fingre høstet disse lite brukte bærene som vokser på ugjestmilde tornete kratt ute ved kysten. De ser ut som store store blåbær, men smaker bittert som fy og har en stor stein inni. Derimot må man gi dem en frostnatt eller to (eller en runde i frysern) for å få frem sødmen. Ypperlig å lage likør på, vi satte dem i gin i fjor og nyter produktet av det nå.....Fjeldhus egen Slåpelikør altså!

Slåpesaus på is - mmmmmmmm
Å lage slåpesaus kan høres tidkrevende ut, men husbonden kan forsikre om at arbeidestiden er minimal. 

For de som er interessert er fremgangsmåten er som følger:
  1. Fyll en kaserolle med slåper.
    • Kok opp vann i egen kaserolle/vannkoker, og hell over slåpene til det akkurat dekker bærene.
      • Vent en dag
  2. Sil saften av slåpene uten å skvise bærene.
    • Kok så opp saften i egen kaserolle og hell over bærene igjen.
      • Vent en dag
  3. Gjør alternativ steg to igjen.
  4. Når slåpene har stått i tre hele dager er det bare å sile av saften, koke opp denne og sukre den. Det går MYE sukker.  Deretter kan man jevne sausen med potetmel rørt i kaldt vann...
Slåper er overlegen på RISKREM og panacotta, men egner seg også godt som topping på vaniljeis. En unik smak som ikke er klissesøt og som kanskje mest kan ligne kirsebær hvis man skal antyde noe, med en nydelig dyp rosarød farge. Vi syns liksom vi er litt urmennesker når vi går å høster noe sånn og lager hjemmelaga slåpelikør og slåpesaft. Sausen til riskremen på julaften er i boks!

Miss Fjeldhus likte kjøkkenstolene!
Leeenge siden jeg har vært på loppis, så godt man har en gaselle som får med seg sånt og som drar en med. Masse mennesker på et gammelt spinneri og trangt om plassen, men det ble en utbytterik tur for min del. Spesielt fornøyd med to stk grønnmalte pinnestoler som skle rett inn på det hvite og fargeløse kjøkkenet som to etterlengtede fargeklatter. Perferkt farge som forøvrig stod til to små duker jeg også fant.
Heklestoffduken - den "safe"
 Den ene består av hvite stoffbiter helklet sammen med grønt garn - denne la jeg først på for at ikke fargesjokket skulle slå ut husbonden. Den andre duken har jeg ikke turt å legge på enda, den er drøy til å være dette huset, så jeg tenkte husbonden skulle venne seg til stolene først. Duken er vel litt sånn retro, og jeg må le av meg selv, for da jeg første gang stiftet bekjentskap med retrostoffer - sett bort fra barndommen - steila jeg og tenkte at æsj, noe som ligner de brungusjeguleorangerødeblomstretelappete kjøkkengardinene mamma hadde på kjøkkenet i barndomshjemmet aldri skulle komme inn i mitt hjem nei! Dette var i Andregaselleheimen for noen år siden og jeg tenkte at hun hadde blitt litt sprø som lot retrostormønstrede stoffer og tapeter kludre til shabbychick stilen. Men så er det som med klær og motetrender forøvrig, når du har blitt eksponert for det gjennom blader og blogger en stund:  "It grows on you". Skal ikke se bort fra at det til og med sniker seg inn et godt stykke retrotapet her en dag :o) .
Retro eller folklore? - den vågale duken
RetroPåske?

Hei og hå fra en som pleier å ligge litt bak i løypa med ting!

lørdag 25. september 2010

Tid for innekos!


Gartnerspiren i meg (som ikke riktig har fått tid eller mulighet til å blomstre så mye) kan gå i dvale med god samvittighet etter å ha kjøpt inn høstplanter til inngangspartiet. Snart slutt på gressklipping og på ugress som popper opp overalt på gårdsplassen. De overgrodde og ulukede blomsterbedda virker ikke lenger så skjemmende til sammenligning med naboens alltid vakre og velstelte bed. Bare å sette lyng og små grantrær i diverse potter og nesten ikke tenke på vanning - og enda mindre luking! Deilig takknemlig og bare å trekke inn.
Etasjeovn fra Katrine Holm - den varmer utrolig bra!
Mange små luker å legge røkelse i
Og mens høstregnet klasker på rutene i glassverandaen hilser jeg høsten varmt velkommen. Jeg bare elsker all innekosen man drar igang når temperaturen ute synker og mørket kommer tidligere og tidligere for hver dag. Fyre i den vakre etasjeovnen, tenne masse lys, ligge under pleddet (uansett hvor varmt det er i rommet) og tv-kvelder med håndarbeid i sofaen. Koose seg inne med puslearbeid, mens uteprosjekter får vente til våren.
Favorittlykta - en gammeldags isbitbøtte!
En 'pimpa' lyskrone fra IKEA

Ha en fin og hyggelig høst alle sammen!

onsdag 15. september 2010

Bloggetørke

Her på bloggen har det vært stille en stund igjen. Lider tidvis av skrive- og publiseringsperre, særlig etter å ha klikket rundt i Blogglandia og sett på alle de fine bloggene, gode innlegga og vakre bildene. Som han gamle bilmekanikern i filmen 'Lange flate ballær' ville ha sagt det: "Blir ille nervøs av sånt jeg!".

I tillegg:
Har ikke vært på loppis på leeenge......
Har ikke malt noe siden mai.......
Sydde sist to sømmer i en Mariusgenser svigermor hadde strikket og skulle montere
Kjøpte stoffer på Stoff og Stil i april som enda ikke har blitt til noe...
Hekla sist i august....

Med andre ord, ikke mye kreativt å melde fra denne dama for tiden :o(


Hva blogger man om da?

Jo, om noe husbonden har produsert istedet. En hyllest til hanymannen min altså! Husbondens store stolthet er 'bua' han har bygget heeelt selv fra pukk til tak. Noen ville kanskje si det er en underdrivelse å kalle den en bu, særlig hvis assosiasjonen er et byggesett fra Maxbo, for det husbonden har satt opp ligner nesten ett lite hus. Bygget etter tegninger fra svigerfar og dimensjonert med materialer som et vanlig hus i tillegg til at husbonden er nøye på det, så kommer bua til å overleve det meste av høststormer, lynnedslag og andre naturkatastrofer. Nå var kanskje ikke en bu det vi trengte mest her på Fjeldhus - jeg mener, vi har tross alt en gedigen dobbeltgarasje med loft! Men husbonden mente at gressklippern måtte ha ett eget sted å bo og dessuten hadde han så lyst til å bygge nettopp denne bua, så da ble det sånn selv om eldstepoden protesterte høylytt da den slitne og stygge dukkestua som stod der fra før måtte rives. Forhandlingene endte med at loftet på bua ble hans nye krypinn med egen inngang via en slags "låvebru" (oppe til venstre).

Når først bua kom opp og ble rødmalt og fin og fikk dobbeltdør i låvestil, har vi i ettertid ikke skjønt hvordan tomta klarte seg uten dette søte bygget - den hører hjemme her på Fjeldhus!

Takk til de som har lagt igjen kommentarer og som har lagt seg til som følgere, dere er som vann til bloggertørka :o)

søndag 22. august 2010

Loppis gjør blind


På kjøkkenet henger denne fiiiine retroklokka fra en Loppis-tur i våres. Jeg ble med Loppis-ekspert Andregasellen på Loppis-turnee mellom Kornsjø og Munkedal, med en svingom til Hamburgsund en nydelig dag i april. Med henger såklart. I en bruktbutikk på det svenske bondelandet, langt hjemmefra hang klokka som jeg falt pladask for og bare måtte ha, selv om den kostet litt. Den passer perfekt på det nyoppussende kjøkkenet og vi trengte faktisk en klokke der. "En nyttegjenstand altså!", argumenterte jeg overfor husbonden da jeg hengte den opp. Som seg hør og bør med eldre urverk tikket den så det hørtes i hele første etasje, noe jeg vanligvis pleier å bli sprø av, men som jeg selvsagt skulle venne meg til i dette tilfelle. Den virker jo! .......dvs den virket frem til kvart på åtte neste morgen. Skulle så kjekt bytte batterier på den, og syns det var litt merkelig at man måtte skru opp hele baksiden for å bytte batterier, inntil det slo meg at det var et trekkopp-urverk og at jeg IKKE hadde klart å få med meg opptrekker-nøkkelen idet jeg var så høy på alle de fine tingene jeg kom over den dagen. Og siden det er laaangt til den bruktbutikken, er klokka alltid kvart på åtte på kjøkkenet vårt  - inntil jeg får rota meg til å bytte ut det gamle urverket med ett som går på batteri ;o)
Loppis-turen forøvrig hentet hjem mange fine ting, både av det nyttige og det unyttige slaget:
En søt stol med broderier,  lett å flytte på

En stor deilig kurv med ymse "örngott" og en stor duk til spisebordet



Pynteklede som til å skjule slitne kjøkkenhåndkler


Og tilslutt, det beste av alt "en liten tupp"!

lørdag 31. juli 2010

Ammetåka letter......



Ammetåke, ammepute, ammeinnlegg, ammehjelp, ammebekymringer, ammestol, ammeklær, ammekrem, ammevitaminer, amme-bh, ammepress, ammeprat, ammemat, ammedam?.......sukk...

OK! Gasellene har ymta frempå om at de er lei "Kurven er klar"-innlegget mitt som nå har stått i snart over en måned, så jeg skjønte at det var på tide å legge ammeputa til side, slutte med barsels-sturinga og få hjernen litt i sving igjen. "Jammen jeg har jo ikke produsert noe på laaaaang tid!" prøvde jeg som unnskyldning. "Hva? Du har jo produsert et barn!". Og det er sant, de små fingrene og tærne her har jeg satt til verden siden sist - og ganske så stolt av det! Så nå har endelig kurven fått en å huse hver natt :o).

Det er både fantastisk og slitsomt på en gang - en merkelig og forvirrende tilværselse. Det er mange tanker som farer gjennom hodet på en utmattet og sårbar nybaka mor, så det var befriende da jeg ramla over boka til mammaene Anne Lindmo og Helle Vaagland "Heia mamma!". To damer som vet å sette ord på både det som er vanskelig og bra med å bli mor. Anbefales! 

Nå ser jeg frem til å få tilbake litt egentid og egenenergi til å sette igang med prosjekter igjen. Den flinke husbonden min har hjulpet meg igang med å bane vei gjennom alt rotet på rommet som skal bli det lenge etterlengtede HOBBYROMMET og nå har han satt opp både benk, skuffer og hyller. Godt forsynt med bokser i alle størrelser og varianter skal det nå endelig bli ordning och reda i alle sakene mine. Som dere ser er det litt å ta tak i.......
 Med en superduper altmulig radio! (mamma-gave fra husbonden og storebror) og lillebror i vippestol vil dette gå som en lek fremover!
Posted by Picasa

mandag 21. juni 2010

Kurven er klar!

Det skal i allefall ikke stå på husfrua for om lilleprinsen kan komme! Denne kurven har gått i generasjoner og passer perfekt som lunt og passe trangt rede for en stakkar som kommer til den store verden for første gang. Her har det ligget mange søte små og praktisk er den også med hjul til å vugge eller flytte den hvor det passer.
Posted by Picasa

Miss Fjeldhus entrer blogger-verdenen

Inspirert av Gasellene og puffet av husbonden som kan IT, har jeg endelig fått tastaturet i sving for å opprette en blogg! Barn nummer to kommer straks og jeg har drevet iherdig redebygging den siste tiden. Dette har først og fremst dreid seg om å renske ut av diverse kott og skap, skuffer, esker, loft og kjeller, for så å gå til innkjøp av ymse oppbevaringsdingser. Ordning og reda! Nå er det tid for å sitte ned å nyte pelargoniane mine - de eneste blomstene jeg virkelig får til å trives. Kjøpte to av typen Dronning Ingrid i fjor og har fått en ekte Mårbakka av en venninne, som etter overvintring så skikkelig stusslige ut i våres, men som etter å ha fått ny jord og blitt hardt beskåret, nå blomstrer som aldri før i selskap med ivrige stiklinger i den solfylte glassverandanen. Herlig!

Sommeren er ikke bare blomstrende gleder. Blåmeisungen som skulle ta sin første flytur fra fuglekassa på garasjen endte rett i plattingen og skadet en vinge. Jeg la den forsiktig i en eske for å vise prinsen min da han kom fra barnehagen. Desverre var den død og det ble umiddelbart krevd at begravelse skulle avholdes for stakkarn, med dypt hull, skilt og blomster. Prinsen fikk litt sagehjelp av husbonden og dikterte hva der skulle stå. Alle i familien måtte ta ærbødigst farvel og prinsen lot seg ikke avspise med plukkede blomster - her skulle plantes noe varig! Husfrua måtte pent ofre noen av stemorsblomstene fra inngangspartiet, som så ble grundig vannet. Et par dager senere hadde ytterligere to blåmeisunger lidd samme skjebne fra garasjeveggen, og ble selvsagt begravd sammen med den første. Tror vi må flytte den kassa eller utstyre den med en øvepinne til neste år.