tirsdag 26. oktober 2010

Et slag for SLÅPER!

Kokte slåpebær, opprinnelig er de blåsvarte
Slåper? Noen som kjenner til disse bæra? For andre året på rad har vi med kalde fingre høstet disse lite brukte bærene som vokser på ugjestmilde tornete kratt ute ved kysten. De ser ut som store store blåbær, men smaker bittert som fy og har en stor stein inni. Derimot må man gi dem en frostnatt eller to (eller en runde i frysern) for å få frem sødmen. Ypperlig å lage likør på, vi satte dem i gin i fjor og nyter produktet av det nå.....Fjeldhus egen Slåpelikør altså!

Slåpesaus på is - mmmmmmmm
Å lage slåpesaus kan høres tidkrevende ut, men husbonden kan forsikre om at arbeidestiden er minimal. 

For de som er interessert er fremgangsmåten er som følger:
  1. Fyll en kaserolle med slåper.
    • Kok opp vann i egen kaserolle/vannkoker, og hell over slåpene til det akkurat dekker bærene.
      • Vent en dag
  2. Sil saften av slåpene uten å skvise bærene.
    • Kok så opp saften i egen kaserolle og hell over bærene igjen.
      • Vent en dag
  3. Gjør alternativ steg to igjen.
  4. Når slåpene har stått i tre hele dager er det bare å sile av saften, koke opp denne og sukre den. Det går MYE sukker.  Deretter kan man jevne sausen med potetmel rørt i kaldt vann...
Slåper er overlegen på RISKREM og panacotta, men egner seg også godt som topping på vaniljeis. En unik smak som ikke er klissesøt og som kanskje mest kan ligne kirsebær hvis man skal antyde noe, med en nydelig dyp rosarød farge. Vi syns liksom vi er litt urmennesker når vi går å høster noe sånn og lager hjemmelaga slåpelikør og slåpesaft. Sausen til riskremen på julaften er i boks!

Miss Fjeldhus likte kjøkkenstolene!
Leeenge siden jeg har vært på loppis, så godt man har en gaselle som får med seg sånt og som drar en med. Masse mennesker på et gammelt spinneri og trangt om plassen, men det ble en utbytterik tur for min del. Spesielt fornøyd med to stk grønnmalte pinnestoler som skle rett inn på det hvite og fargeløse kjøkkenet som to etterlengtede fargeklatter. Perferkt farge som forøvrig stod til to små duker jeg også fant.
Heklestoffduken - den "safe"
 Den ene består av hvite stoffbiter helklet sammen med grønt garn - denne la jeg først på for at ikke fargesjokket skulle slå ut husbonden. Den andre duken har jeg ikke turt å legge på enda, den er drøy til å være dette huset, så jeg tenkte husbonden skulle venne seg til stolene først. Duken er vel litt sånn retro, og jeg må le av meg selv, for da jeg første gang stiftet bekjentskap med retrostoffer - sett bort fra barndommen - steila jeg og tenkte at æsj, noe som ligner de brungusjeguleorangerødeblomstretelappete kjøkkengardinene mamma hadde på kjøkkenet i barndomshjemmet aldri skulle komme inn i mitt hjem nei! Dette var i Andregaselleheimen for noen år siden og jeg tenkte at hun hadde blitt litt sprø som lot retrostormønstrede stoffer og tapeter kludre til shabbychick stilen. Men så er det som med klær og motetrender forøvrig, når du har blitt eksponert for det gjennom blader og blogger en stund:  "It grows on you". Skal ikke se bort fra at det til og med sniker seg inn et godt stykke retrotapet her en dag :o) .
Retro eller folklore? - den vågale duken
RetroPåske?

Hei og hå fra en som pleier å ligge litt bak i løypa med ting!