tirsdag 2. november 2010

Krabbeteppe og Hælloviiin

Tataratatarataaaaaa! Hurra! Jeg nynner fanfare for dette krabbeteppet, ikke fordi det ble vakkert og fint, men fordi jeg faktisk ENDELIG er FERDIG med det! Det var tiltenkt og påbegynt for førstemann - storebror, som nå snart er 6 år (!), men kommer nå heldigvis lillebror på 4 måneder til gode istedet. Stoffvalget hadde vært annerledes i dag, men søren heller, der har dette 90 % ferdige teppe ligget i skapet i 5 år og kunne fint blitt liggende til etter at lillebror hadde forlatt krabbestadiet. Dessuten tror jeg barn elsker masse farger, så da får den interiørmessige estetikken heller vike. Lillebror ser da riktig så fornøyd ut med resultatet!

Dette er flaut og desverre typisk meg - prosjekter som påbegynnes, men ikke fullføres, jeg har alt for mange av dem. Kjøpte inn stoffer til dette teppet mens jeg gikk gravid med storebror og trodde jeg hadde god tid. Sydde i vei, men mistet piffen og motivasjonen når jeg skulle til å kante teppet, og plutselig var storebror alt for stor for et krabbeteppe. Det var en like stor baug å ta det frem igjen, men denne gangen fikk jeg eksperthjelp. Tok det med til tanta mi i helgen som er en sånn årntli quiltedame og vips ble det ferdig på en kveld! Hadde det ikke vært for at vi er i slekt og kjenner hverandre godt, så hadde jeg ikke hatt nerve til å vise det til en quiltedame.

Tante quilt: "Er du sikker på at du ikke skal sprette det opp? bakstykket er litt for lite"
Jeg: "Da bare klipper vi av på forstykket!"
Tante quilt: "Her har du brukt ALT for tykk vatt, det kommer til å bli buklete"
Jeg: "Vi har det gulvkaldt i stua - så tykk vatt er bra!"
Tante quilt: "Det blir ikke så pent her på baksiden altså"
Jeg: "Gjør ikke noe, bare det ser greit ut på avstand og gjør nytte for seg!"
Tror det skar i quiltehjertet hennes å måtte etterfølge mine mange neida-det-er-ikke-så-nøye-bare-det-blir-ferdig!".    

Tilslutt et lite sukk fra meg. Noen andre som ikke er så begeistret for Halloween? Ser ikke så mange andre som har omtalt dette i Blogglandia, så betyr det at dere slipper unna denne pådytta tradisjonen? Trodde jeg skulle la det gå ubemerket hen for storebror, men han visste godt at det var "Hælloviiin" og ble SÅ lei seg for at han gikk glipp av godteri-innsamlings-aksjonen i år. Hva slags merkelig tradisjon er det egentlig? Gå rundt i fæle kostymer og skremme stakkars naboer til å punge ut med godterier (og da er ikke frukt eller twist bra nok, nei!). Huff og huff

5 kommentarer:

  1. Hihi, kjenne meg igjen der altså :o)

    Mitt fysste hekla lappeteppe tok ca 15 år å bli ferdig med, men det eg begynte med rett ittepå e det barra 5 år si eg begynte på da...

    Syns teppet ditt blei superfint, så tante quilt hørre me ikkje på vettu :o)

    Enig angående Halloween. Her i heimen e det aldri blitt feira. Blir nesten litt provosert, for eg føle det e butikkane som har solgt det for det det e verdt for å selga egne varer. Nei, syns det holde med julebukk eg...

    Ha ei superduper veka videre jaffal, og kos deg masse med skjønne litle godgutten din!

    SvarSlett
  2. Hei igjen,
    Eg var nettopp innom "God som grønn", og syns eg dro kjensel på den fine duken hu hadde brukt te å sy kjole av.

    E det ikkje samme som i innlegget ditt under mon tru?
    Kikk innom hvis du blir nysgjerrig :o)

    http://godsomgronn.blogspot.com/2010/11/en-bitteliten-kjole.html

    SvarSlett
  3. He he he Blix, du er morsom altså.Tante Quilt får ikke orden på deg hun.Synes det beviser at du har vokst jeg, og ikke tar ting så seriøst lenger.Bare gå litt på avstand liksom, da ser det bedre ut, ha ha ha.Synes du var så lettvint i dag, følte nesten at JEG var mer stressa for småfeilene enn deg!!He he he, var i alle fall artig å jobbe sammen med deg.Det ble KJEMPEfint!
    Håper du har en koselig jentekveld i kveld:)
    Stor klem fra tapetdama:)

    SvarSlett
  4. Det er så godt å høre at vi seiler i samme båt:) Kjempefint teppe!
    Helt enig med Halloween! Handler kun om salg og penger, spørru meg!

    SvarSlett
  5. Kjempefint teppe!!!
    Bra at du ikke tar det altfor seriøst:) Da blir ting liksom litt for alvorlig og ting tar så lang tid at kreativiteten kan forsvinne noen ganger. I allefall er det slik for meg.
    Håper du lager et innlegg om tapeten i stua, nyskjerrig nå!
    Klem

    SvarSlett