Barndomsminner

Sist jeg var på besøk i barndomsheimen rota jeg rundt i boden til mor....

Lykkelig dro jeg frem kjente og kjære leker, barneservise, bøker og klær

Her er noe av det som ble med hjem

Den lille elefantfamilien har vært med på mange måltider :o)

Ble sentimental og glad på en gang, for så å tenke ut hva gutta mine kan gjenbruke

Tenk nytt liv til mine gamle ting!



Jakke......



....sengetøy og pysjamas - like brukanes i dag!
Bare liten detalj det at jeg bare har gutter....



London bridge is falling down, falling down, falling down......

Flere som hadde denne boka?

Pepperkakegutten som trodde at ingen kunne ta han..



Noen andre som dette vekker barndomsminner hos?  

Ha en fortreffelig helg alle sammen!

Vågal tapetsering

Jeg har jo begynt å lukte litt på retrostilen...
og det mangler farger og liv i stua.......
og en gapende nisje etter en igjensnekra døråpning mellom stue og kjøkken trengte noe.....

Dørnisja FØR

Etter å ha blitt eksponert for retrotapeter nesten ukentlig i andregaselleheimen over flere år, hadde jeg modnet og fikk lyst til å tapetsere nisja i stua med retrotapet.
I tillegg til å ha høy terskel for å komme i gang med prosjekter, mangler jeg snekre-, sage- og tapetseringsevner, men heldigvis er andregasellen og jeg på hver vår ende av denne praktiske skalaen, så nylig tok jeg motet til meg og spurte:
"Du atte kunne du ikke komme hjem til meg en dag? ........kanskje ta med litt tapet og sånn stikksag eller hva man nå trenger og hjelpe meg med å tapetsere nisja i stua?".
Snille andregasellen nølte ikke med å stille opp: "Ja! Jeg kan hjelpe deg! Kult!".
Hun lurte på om ikke husbonden min skulle involveres i planene først, men jeg var høyst usikker på hva han skulle synes om retrotapet.
Jeg tok sjansen på tilgivelse fremfor tillatelse.

En drittværsdag satte vi i gang mens husbonden var på jobb. Vel, vi og vi....andregasellen ledet an, mens jeg  i beste fall kunne kalles håndtlanger, kanksje mer riktig å si tilskuer. Er skikkelig bortskjemt med en husbonde som kan det meste, så da blir jeg bra usikker når det kommer til å fikse sånt, men andregasellen satte meg i sving med sparkling og tapetklipping. Litt fort i svingene gikk det, men jeg hadde bare helhetsinntrykket som mål og ikke detaljene.......



Dørnisja ETTER



Fornøyd med det dagen hadde brakt ventet jeg spent på at husbonden skulle komme hjem.

Det første han gjorde var å komme med grøsselyder ved synet av retrotapeten.

Så begynte han å gå arbeidet etter i sømmene....og da er det ikke lurt å ha droppa DETALJENE!

"Hvorfor har du ikke tapetsert helt ned til gulvet?"

"Sofaen skal jo stå foran! Ingen vits i å sløse med tapeten"

"Hva om vi skal selge en dag?!"

Deretter fulgte kommentarer på feste av hyller og mangel på akryl. Jeg hadde mest lyst til å rive ned det hele..

Husbonden satt betenkt i stua en stund, så sukket han og begynte å vandre mellom stua og verkstedet i garasjen. Den ene gangen med målebånd, så med nye planker, så med vater..
Det ble som så mye annet i ekteskapet: et kompromiss. Jeg fikk beholde retrotapeten, mens husbonden fikk sette sitt preg og gjøre detaljene ordentlig.

Nå har roen senket seg i stua og både husfrua og husbonden er riktig så fornøyde med nisja si gett!
Ha en riktig så fin novemberuke folkens!

Krabbeteppe og Hælloviiin

Tataratatarataaaaaa! Hurra! Jeg nynner fanfare for dette krabbeteppet, ikke fordi det ble vakkert og fint, men fordi jeg faktisk ENDELIG er FERDIG med det! Det var tiltenkt og påbegynt for førstemann - storebror, som nå snart er 6 år (!), men kommer nå heldigvis lillebror på 4 måneder til gode istedet. Stoffvalget hadde vært annerledes i dag, men søren heller, der har dette 90 % ferdige teppe ligget i skapet i 5 år og kunne fint blitt liggende til etter at lillebror hadde forlatt krabbestadiet. Dessuten tror jeg barn elsker masse farger, så da får den interiørmessige estetikken heller vike. Lillebror ser da riktig så fornøyd ut med resultatet!

Dette er flaut og desverre typisk meg - prosjekter som påbegynnes, men ikke fullføres, jeg har alt for mange av dem. Kjøpte inn stoffer til dette teppet mens jeg gikk gravid med storebror og trodde jeg hadde god tid. Sydde i vei, men mistet piffen og motivasjonen når jeg skulle til å kante teppet, og plutselig var storebror alt for stor for et krabbeteppe. Det var en like stor baug å ta det frem igjen, men denne gangen fikk jeg eksperthjelp. Tok det med til tanta mi i helgen som er en sånn årntli quiltedame og vips ble det ferdig på en kveld! Hadde det ikke vært for at vi er i slekt og kjenner hverandre godt, så hadde jeg ikke hatt nerve til å vise det til en quiltedame.

Tante quilt: "Er du sikker på at du ikke skal sprette det opp? bakstykket er litt for lite"

Jeg: "Da bare klipper vi av på forstykket!"

Tante quilt: "Her har du brukt ALT for tykk vatt, det kommer til å bli buklete"

Jeg: "Vi har det gulvkaldt i stua - så tykk vatt er bra!"

Tante quilt: "Det blir ikke så pent her på baksiden altså"

Jeg: "Gjør ikke noe, bare det ser greit ut på avstand og gjør nytte for seg!"

Tror det skar i quiltehjertet hennes å måtte etterfølge mine mange neida-det-er-ikke-så-nøye-bare-det-blir-ferdig!".    

Tilslutt et lite sukk fra meg. Noen andre som ikke er så begeistret for Halloween? Ser ikke så mange andre som har omtalt dette i Blogglandia, så betyr det at dere slipper unna denne pådytta tradisjonen? Trodde jeg skulle la det gå ubemerket hen for storebror, men han visste godt at det var "Hælloviiin" og ble SÅ lei seg for at han gikk glipp av godteri-innsamlings-aksjonen i år. Hva slags merkelig tradisjon er det egentlig? Gå rundt i fæle kostymer og skremme stakkars naboer til å punge ut med godterier (og da er ikke frukt eller twist bra nok, nei!). Huff og huff