Tid for innekos!

Gartnerspiren i meg (som ikke riktig har fått tid eller mulighet til å blomstre så mye) kan gå i dvale med god samvittighet etter å ha kjøpt inn høstplanter til inngangspartiet. Snart slutt på gressklipping og på ugress som popper opp overalt på gårdsplassen. De overgrodde og ulukede blomsterbedda virker ikke lenger så skjemmende til sammenligning med naboens alltid vakre og velstelte bed. Bare å sette lyng og små grantrær i diverse potter og nesten ikke tenke på vanning - og enda mindre luking! Deilig takknemlig og bare å trekke inn.

Etasjeovn fra Katrine Holm - den varmer utrolig bra!

Mange små luker å legge røkelse i

Og mens høstregnet klasker på rutene i glassverandaen hilser jeg høsten varmt velkommen. Jeg bare elsker all innekosen man drar igang når temperaturen ute synker og mørket kommer tidligere og tidligere for hver dag. Fyre i den vakre etasjeovnen, tenne masse lys, ligge under pleddet (uansett hvor varmt det er i rommet) og tv-kvelder med håndarbeid i sofaen. Koose seg inne med puslearbeid, mens uteprosjekter får vente til våren.

Favorittlykta - en gammeldags isbitbøtte!

En 'pimpa' lyskrone fra IKEA

Ha en fin og hyggelig høst alle sammen!

Bloggetørke

Her på bloggen har det vært stille en stund igjen. Lider tidvis av skrive- og publiseringsperre, særlig etter å ha klikket rundt i Blogglandia og sett på alle de fine bloggene, gode innlegga og vakre bildene. Som han gamle bilmekanikern i filmen 'Lange flate ballær' ville ha sagt det: "Blir ille nervøs av sånt jeg!".

I tillegg:
Har ikke vært på loppis på leeenge......
Har ikke malt noe siden mai.......
Sydde sist to sømmer i en Mariusgenser svigermor hadde strikket og skulle montere
Kjøpte stoffer på Stoff og Stil i april som enda ikke har blitt til noe...
Hekla sist i august....

Med andre ord, ikke mye kreativt å melde fra denne dama for tiden :o(


Hva blogger man om da?

Jo, om noe husbonden har produsert istedet. En hyllest til hanymannen min altså! Husbondens store stolthet er 'bua' han har bygget heeelt selv fra pukk til tak. Noen ville kanskje si det er en underdrivelse å kalle den en bu, særlig hvis assosiasjonen er et byggesett fra Maxbo, for det husbonden har satt opp ligner nesten ett lite hus. Bygget etter tegninger fra svigerfar og dimensjonert med materialer som et vanlig hus i tillegg til at husbonden er nøye på det, så kommer bua til å overleve det meste av høststormer, lynnedslag og andre naturkatastrofer. Nå var kanskje ikke en bu det vi trengte mest her på Fjeldhus - jeg mener, vi har tross alt en gedigen dobbeltgarasje med loft! Men husbonden mente at gressklippern måtte ha ett eget sted å bo og dessuten hadde han så lyst til å bygge nettopp denne bua, så da ble det sånn selv om eldstepoden protesterte høylytt da den slitne og stygge dukkestua som stod der fra før måtte rives. Forhandlingene endte med at loftet på bua ble hans nye krypinn med egen inngang via en slags "låvebru" (oppe til venstre).

Når først bua kom opp og ble rødmalt og fin og fikk dobbeltdør i låvestil, har vi i ettertid ikke skjønt hvordan tomta klarte seg uten dette søte bygget - den hører hjemme her på Fjeldhus!

Takk til de som har lagt igjen kommentarer og som har lagt seg til som følgere, dere er som vann til bloggertørka :o)

Loppis gjør blind

På kjøkkenet henger denne fiiiine retroklokka fra en Loppis-tur i våres. Jeg ble med Loppis-ekspert Andregasellen på Loppis-turnee mellom Kornsjø og Munkedal, med en svingom til Hamburgsund en nydelig dag i april. Med henger såklart. I en bruktbutikk på det svenske bondelandet, langt hjemmefra hang klokka som jeg falt pladask for og bare måtte ha, selv om den kostet litt. Den passer perfekt på det nyoppussende kjøkkenet og vi trengte faktisk en klokke der. "En nyttegjenstand altså!", argumenterte jeg overfor husbonden da jeg hengte den opp. Som seg hør og bør med eldre urverk tikket den så det hørtes i hele første etasje, noe jeg vanligvis pleier å bli sprø av, men som jeg selvsagt skulle venne meg til i dette tilfelle. Den virker jo! .......dvs den virket frem til kvart på åtte neste morgen. Skulle så kjekt bytte batterier på den, og syns det var litt merkelig at man måtte skru opp hele baksiden for å bytte batterier, inntil det slo meg at det var et trekkopp-urverk og at jeg IKKE hadde klart å få med meg opptrekker-nøkkelen idet jeg var så høy på alle de fine tingene jeg kom over den dagen. Og siden det er laaangt til den bruktbutikken, er klokka alltid kvart på åtte på kjøkkenet vårt  - inntil jeg får rota meg til å bytte ut det gamle urverket med ett som går på batteri ;o)
Loppis-turen forøvrig hentet hjem mange fine ting, både av det nyttige og det unyttige slaget:

En søt stol med broderier,  lett å flytte på

En stor deilig kurv med ymse "örngott" og en stor duk til spisebordet

Pynteklede som til å skjule slitne kjøkkenhåndkler

Og tilslutt, det beste av alt "en liten tupp"!